“Hundreårshallen" i Wrocław ble satt på UNESCOs Verdensarvliste 13. juli 2006, under sitt originale tyske navn Hala Stulecia (German: Jahrhunderthalle im Breslau; Hundreårshallen i Wrocław).
Det er sjelden at en bygning bare 100 år gammel får denne æren. Byggingen av hundreårshallen er et historisk vendepunkt når det gjelder å bruke stål for å forsterke bygningers struktur.
Den ble konstruert mellom 1911 og 1913 for å minnes hundreårsjubiléet for Battle of the Nations, utkjempet med Napoleon (1813). Det andre formålet med bygningen var å være sentrum for den store Hundreårsutstillingen. Byen satte av et stort landområde til dette på grensen til Szczytnickiparken, ved Zoologisk Hage og på samme sted som en veddeløpsbane, som var åpen fram til 1907. I konkurransen om å utvikle området ble Max Berg valgt blant 43 designere. Ikke overraskende var han byarkitekten fra Wroclaw. Som ofte er tilfelle i slike situasjoner ble prosjektet hans møtt med høylytte protester fra konkurrentene. Uansett, og til tross for de høye kostnadene (1,9 millioner riksmark), ble en formell byggetillatelse utstedt 28. juni 1911.
Da den ble bygget hadde Hallen det største forsterkede betongtaket i verden. Dekket på den sentrale kuppelen er 67 meter i diameter, og den indre bredden er 95 meter på det bredeste. Overflaten er på 14000 kvadratmeter. Hallen er romslig med en indre høyde på 43 meter. 56 utstillingsrom og store lobbyer var planlagt rundt den sentrale hallen. Den ble antatt at Jahrhunderthalle utstillingssenter kunne hatt plass til 10.000 besøkende på samme tid.
• www.wroclaw.pl, www.tur-info.wroc.pl
Max Berg og laget hans fokuserte på det funksjonelle aspektet ved Hallen. Planen for den nedre delen var en firkant og et gresk kors med fire like lange armer, og planen for kuppelen var en sirkel, noe som synes på et satelittbilde.
Ved enden av tre av armene på korset er det små innganger, og på vestarmen, som peker mot byens sentrum, er det en toetasjes, oval ankomsthall. Konstruksjonsmessig består Hallen av to separate elementer, delt av en ekspansjonsfuge.I den nedre delen - bygget på en firkant, hviler det kuppelformede taket på en ring av betong og stål. Taket består av tynne, forsterkede betongribber som samles radialt, og støttes på toppen av den såkalte "sentrale låseringen". I bunnen presser ribbene mot den såkalte "utvidelsesringen", så de kan ikke folde seg innover eller skli fra hverandre. Bygningskonstruksjonen er trygg. Begge betongringene er forsterket med tykke stålplater. Vinduer er satt inn mellom de tynne øverste ribbene, og i den nedre delen av konstruksjonen. Det var også et vindu midt i ringen, men siden det lekket ble det murt igjen.
Hallen ble ferdigstilt i desember 1912, en og en halv måned før den planlagte datoen. Hovedrommet inneholdt et stort orgel, det samme som nå står i Johannes Døperens katedral i Wroclaw. Hundreårsutstillingen og Hallen ble innviet med en oppføring av Gerald Hauptmanns skuespill. Et interessant faktum er at det ikke ble designet noe oppvarmingssystem for Hallen. Dette ble først lagt til etter 2. verdenskrig. I disse dager er Hallen, utstyrt i de senere år med et intrikat system av sammenleggbare gulv og nye vinduer med rullgardiner, i bruk som konsertarena og utstillingsrom. Det har vært både basketballturneringer og store operaframføringer der (The Haunted Manor of Moniuszko, Verdi’s Aida, Trubadur and Nabucco, Wagner’s The Valkyrie, Siegfried og Twilight of the Gods).
31.mai 1997, under sitt 6. besøk i Polen, førte John Paul II an i en økumenisk bønn i Hundreårshallen, som del av den eukaristiske kongressen.
