Bly- og sølvgruven i Tarnowskie Góry og det underjordiske systemet for vannstyring er et enestående eksempel på et gruvenettverk i stor skala. Det består av rundt 50 km med dreneringstunneler, over 100 km med adkomsttunneler samt utgravde kamre og flere gruvesjakter som strekker seg over 38 km2. Gruven ligger i en del av Europa med rike metallforekomster – Øvre Schlesien i Sør-Polen – og er et av verdens største, best bevarte og lettest tilgjengelige nettverk for gruvedrenering.
Anlegget er den viktigste delen av et mye større (150 km2) område der man brøt bly- og sølvmalm fra 1100-tallet til begynnelsen av 1900-tallet. Aktiviteten utviklet seg fra små håndverksbedrifter til den store industribedriften Fryderyk Mine, som drev gruven fra 1784 til 1910. Arkeologiske utgravninger under jorden viser en konsekvent regional strategi for vannbygging. Den startet midt på 1500-tallet og fortsatte i over 300 år, med endringer i både omfang og teknologi. Noen sentrale elementer og installasjoner på overflaten er inkludert.
Dreneringssystemet fungerer fortsatt, og siden 1957 har en lokal forening jobbet med å bevare det historiske nettverket og gjøre det tilgjengelig for offentligheten.
9. juli 2017 bestemte UNESCOs verdensarvkomité under et møte i Kraków at “bly-, sølv- og sinkgruvene samt det underjordiske systemet for vannstyring i Tarnowskie Góry” skal stå på den prestisjetunge UNESCO-listen. Blant nominerte steder over hele verden var dette det eneste industrianlegget.
Du kan lese mer om dette på UNESCOs nettsted: hwhc.unesco.org
