Emblem og flagg
”Hvem er du? En liten polakk. Hva er ditt tegn? Den hvite ørn..! Dette polske rimet var en gang noe alle polske barn kunne , allerede fra de gikk i barnehagen. Og til tross for at verset ikke lenger er like populært som det en gang var, vet likevel alle polske barn at deres lands våpenskjold består av en ørn og at flagget har to farger – rødt og hvitt.
Til og med i oldtiden, ble ørnen ansett som en helt spesiell fugl, som utmerket seg med styrke, utholdenhet og intelligens. En populær historie sier at den ble et symbol for Polen takket være Lech, grunnleggeren av landet til den polske stamme, som holdt til i nærheten av Poznan. Han var så imponert over synet av en ørn i sitt rede at han plasserte dette bildet på sin fane og kalte stedet Gnieszno (fra det polske ordet for rede).
Første gang ørnen ble brukt som et symbol for den polske nasjon, var på dinar-mynten preget av Boleslaw den modige, laget spesielt til Gnieszno-konvensjonen i år 1.000. Og selv om bildet på mynten ikke helt kommer opp mot det som i dag pryder det stolte nasjonalsymbolet, så er det høyst sannsynlig en hvithalet ørn. Imidlertid var bruken av ørnen den gang et engangstilfelle. Den kronede hvite ørnen ble offisielt vedtatt som nasjonalsymbol i 1295, da Przemysl II ble kronet til Polens konge. Ørnen ble da gjengitt på en rød bakgrunn.
Ørnen som symbol viste seg å være mer bærekraftig enn landet selv. Det overlevde splittelser, krig og politiske kupp. Frarøvet sin krone av kommunistene, kom den tilbake til sitt gamle jeg fra slutten av 1989. Dagens polske våpenskjold baserer seg på et design fra 1927, utformet av professor Zygmunt Kaminski.
Fargene på emblemet er ikke valgt ved en tilfeldighet. I den slaviske kulturen, var hvitt et symbol på utholdenhet. Basert på kriteriene for heltemot, ble disse fargene også overført til det polske flagget – fargen på emblemet (hvitt) øverst og bakgrunnsfargen (rød) nederst. Disse to fargene opptrer som like brede horisontale striper. Fargenyansen som benyttes er alltid eksakt den samme, angitt i form av triometriske koordinater.
Nasjonalsang
Melodien er av en ukjent komponist, mens teksten er skrevet av Jozef Wybicki. Originalen hadde 6 vers, hvorav bare 4 benyttes i dag. Sangen ”Dabrowski Mazurka” er den viktigste i polsk historie. Det var en julinatt i året 1797. I biskopens palass ved Reggio nell´Emilia, skrev Jozef Wybicki en kampsang for å oppmuntre soldatene i den polske legionen under ledelse av major Henryk Dabrowski. Åpningsstrofen var ”Polen er ennå ikke død, så lenge vi er i live..”, sunget til tonene av det som på den tiden var en populær masurka fra Podlasie-regionen.
Sangen ble en hit blant soldatene dengang, og igjen under November-oppstandelsen og senere Nasjonalvåren. Den er blitt oversatt til 17 språk og den har inspirert forfatterne av mange andre lands nasjonalsanger (inkludert det tidligere Jugoslavia).
Selv om den uoffisielt ble ansett som nasjonalsang av det polske folk, var det først den 26. februar 1927 at den ble offisielt erklært som nasjonalsang. Den vant da i konkurranse med mange andre populære patriotiske sanger.
Originalmanuskriptet til sangen forsvant under den 2. verdenskrig. Det ble oppbevart i en bankboks i Berlin av etterkommerne etter Wybicki, men etter at banken ble bombet, ble trolig manuskriptet tatt med til Russland. I dag er dette ett av de mest ettertraktede dokumenter som skattejegere leter etter.
I 1950-årene, i forbindelse med innføring av kommunistisk styre i Polen, ble det til og med forsøkt innført en ny nasjonalsang. Det ble også rettet en konkret forespørsel til dikteren Wladyslaw Broniewski, men han ble så forarget over forslaget at han personlig skjelte ut presidenten, Boleslaw Bierut, over telefonen. Til slutt skrev dikteren Konstanty I. Galczynski en sang med tittelen ”Elskede land, velsignede land”, men denne falt ikke i smak hos Stalin.
Nasjonalsang-museet i Bedomin er det eneste museet i verden viet til en nasjons viktigste sang. Palasset fra det 18. århundre, skjermet av limtrær, var eid av Piotr Wybicki, far til Jozef. Komponisten selv var født her.
Valuta
En gang i tiden var det snakk om å kalle den polske valutaen lech eller pol. Dette var blant navnene vurdert i 1924, da finansministeren for den annen republikk, Wladyslaw Grabksi, reformerte pengesystemet. Imidlertid ble det besluttet å være tro mot tradisjonen, og dermed ble den moderne polske zloty født.
De første myntene ble opprinnelig laget da Polen annekterte kristendommen og ble en del av den vestlige verden. Mieszko I og hans etterfølgere laget dinarer – tykke mynter med preg på begge sider. Imidlertid har penger en tendens til å tape sin verdi over tid. De forseggjorte dinarene ble derfor erstattet mot slutten av det 11.århundre av mynter preget bare på en side og som var så tynne at de av og til knakk.
I det 14. og 15. århundre ble navnet zloty (som betyr gylden), brukt om utenlandske gulldukater og floriner. Den polske zloty eksisterte da ennå ikke på mynter, og ble bare benyttet som en regneenhet tilsvarende 30 grosz. Den dukket først opp som mynt i 1564. Den var også kjent som en ”halv-kopa” (fra enheten ”kopa”, en måleenhet som igjen var delt in i 60 mindre deler).
I 1924 ble Polens Nasjonalbank etablert, og et nytt pengesystem ble introdusert. Zlotyen erstattet krigsvalutaen polske mark, og den ble for første gang inndelt i 100 grosz. Verdien ble definert tilsvarende 0,1687 gram gull. Det var en sterk, pålitelig og anerkjent valuta. Zlotyen i etterkrigstiden hadde en verdi tilsvarende 8 av dagens zloty. I den kommunistiske epokens økonomi, ble zlotyens rolle svekket. Den ble etter hvert en intern ikke vekslingsbar valuta, og blant polakkene, ble dollar et foretrukket betalingsmiddel. Zloty ble igjen en virkelig valuta først i 1989, selv om overgangen ikke alltid var så enkel. I det nylig frigjorte Polen, rådet inflasjonen – snart var alle millionærer, til tross for at det var mindre og mindre man kunne kjøpe for den tykke bunken av sedler i lommeboka. Til slutt, ble den eldre generasjons mareritt til virkelighet, og valutaen gjennomgikk en reform under betegnelsen ”demoniation”. Den 1. januar 1995, ble 4 nuller strøket. 10.000 zloty sedler ble vekslet inn i nye 1 zloty mynter.
Og hvordan gikk det så? Hele prosessen gikk smertefritt (om man ser bort fra kostnaden ved hele operasjonen, som total kom opp i 30 millioner nye zloty). Folk verken tjente eller brukte zloty i millioner lenger. Den mindre myntenheten grosz (en hundredel av en zloty) vendte tilbake igjen. Og hvis du er en millionær i dag, betyr det virkelig noe!
Språk
Den første setningen på polsk som er nedskrevet, ble uttrykt av en bekymret tsjekkisk bonde fra Brukalice henvendt til sin polske kone og ble dokumentert av en tysk munk i hans latinske krøniker. Den hensynsfulle setningen lød ”daj, ac ja pobrusze, a ty poczywaj” og som betyr ”du hviler og jeg vil vokte” ble uttalt i 1270 og ble tatt med i Henrykows bok, som beskriver dagliglivet i klosteret. Det verdifulle 100-siders dokumentet inngår nå i samlingen til Archiocsan-museet i Wroclaw.
Polsk er morsmålet til 46 millioner mennesker spredt over det meste av verden, og utgjør dermed det 21. mest utbredte språket på kloden. Det har modnet over årene, fra sin opprinnelse i lokale dialekter som en gang ble snakket av innbyggerne i Malopolska og Wielkopolska.
Det tilhører den vest-slaviske språkgruppen, og de nærmest beslektede språkene er tsjekkisk, slovakisk, samt språket som kommer fra Pommern, Kashubia, øvre og nedre Sorbian og det tidligere Polabian. Polsk inneholder også elementer av eksotiske språk som gotisk, finsk-ugrisk og keltiske dialekter.
Den eldre polske språkformen er bevart gjennom lokale dialekter og språk. I området rundt Kartuzy og Koscerzyna, snakker folk kashubisk eller ”po kaszebsku”, folk fra Silesia benytter en dialekt de kaller ”slunska godka”, mens folk i høylandet Podhale snakker den sjarmerende arkaiske dialekten fra Zakopane. Dessverre døde den lokale dialekten i Warszawa nesten ut etter krigen. Det var et blomstrende språk, fullt av spesielle uttrykk, benyttet av handelsmennene på markedene Szmulki og Kercelak, som senere ble popularisert av skribenten og satirikeren Stefan Wiech Wiechecki. Det polske språk er fullt av fallgruver. Gramatikk og stavemåte er fullt av unntak og alternative former, og med en rekke regler som det er vanskelig å huske. For utlendinger (særlig engelskspråklige) er uttalen det vanskeligste; med rasle- og harkelyder og full av konsonanter. Imidlertid, de som tar utfordringen med å lære seg polsk, sammenligner det med en ekstrem, men tilfredsstillende ekspedisjon.
Politisk system
Polakkene er fødte demokrater. Man kan se at så tidlig som i det 15. århundre fantes det et demokratisk system som fungerte i den polske overklassen, som garanterte valgte borgere muligheten til å bestemme over landets skjebne. Derfor er det ingen overraskelse at det var nettopp her den første moderne konstitusjon i Europa ble utformet, og bare den andre i hele verden.
Et land med et parlamentarisk demokrati og et fungerende marked – det var visjonen for landet som polakkene kjempet for i mer enn 40 år under kommunistisk styre. Var det verdt det? Ja! – roper alle de som husker forholdene under den polske folkerepublikken. For det var bare morsomt i Bareja-filmene. I virkeligheten, var det ingen som gledet seg over kunstig sjokolade, rasjonering av kjøtt, sukker og bensin, tomme butikkhyller og lange køer for alt, til og med toalettpapir
Siden 1989 har Polen vært et flerparti demokrati. Dette er en voldsom endring i forhold til perioden da kommunistpartiet styrte alt alene. I dag kan hvem som helst starte et politisk parti, bortsett fra at de må finne et antall tilhengere. Den lovgivende makt ligger i et parlament med to kammer, underhuset kalt Sejm og Senatet. 460 underhusmedlemmer og 100 senatorer velges for en 4-års periode, basert på et hennelig direktevalg ut fra et representativt kvotesystem.
Den utøvende makt ligger hos den polske Presidenten og hos ministrene i regjeringen. Presidenten blir direktevalgt for en 5-års periode. Landets innenriks- og utenrikspolitikk styres av ministerrådet (regjeringen), som er underlagt underhuset Sejm. Regjeringen ledes av en statsminister utpekt av presidenten basert på anbefalinger fra det regjerende partiet.
Rettssystemet er selvstendig og uavhengig av de andre styrende organer, og foretar sine juridiske vurderinger på nasjonens vegne. Det juridiske systemet består av Høyesterett, Almenrett, Administrativ rett og Miltærdomstoler.
Endringer i det politiske systemet innebar også økonomiske reformer. Mange deler av den økonomiske virksomheten ble privatisert og vidtrekkende reformer ble gjennomført. Dette førte til en rask vekst i landets brutto nasjonalprodukt, som gjennom en årrekke var blant de raskest voksende i Europa. Alt dette satte Polen i stand til å bli med i vestens militære og økonomiske strukturer. Siden 1999 har Polen vært medlem av forsvarsalliansen NATO og siden 2004 har Polen også vært en del av EU.
Administrative avdelinger
Området som tilhører nasjonen Polen er delt inn i 16 provinser (kalt wojewodztwos), 314 regioner eller landskap og 2.478 distrikter eller kommuner. Dette historisk betingede tre lags systemet for lokalt styre ble gjeninnført i 1999, og etterfulgte 23 år med et mindre vellykket eksperiment. Inndelingen av landet i provinser, regioner og distrikter har rot i Polens historie. Provinsene begynte å ta form i en periode med regionale stridigheter og ordningen ble offisielt formalisert mot slutten av det 14. og begynnelsen av det 15. århundre. Regionene stammer fra en tilsvarende periode, og ble først utviklet i andre halvdel av det 14. århundre. Denne strukturen ble opprettholdt opp gjennom tidene, bare endret i 1975, da regionene ble opphevet og landet ble delt inn i 49 mindre provinser.
Etter 23 år, ble den tidligere tredelingen gjeninnført, med større provinser som har større konkurranseevne etter Polens inntreden i EU. Det var heftig og bitter diskusjon omkring etableringen av de nye provinsene. Etter sterke protester fra bl.a. steder som Opole og Keilce, ble det etablert flere provinser enn først tenkt, og antallet endte altså på 16. Og det kan faktisk hende at antallet vil øke ytterligere, siden det fortsatt høres høylytte krav om dannelsen av flere provinser; som Midt-Pommern og Staropolskie.
Den største provinsen er Mazowieckie, som dekker 11 % av hele det polske landområdet, og den minste er Opolskie. I den tettest befolkede provinsen, Slaskie, bor det 381 personer pr. kvadratkilometer, sammenlignet med Warminsko-Mazurskie (59 personer pr. kvadratkilometer) og Podlaskie (60 personer pr. kvadratkilometer), som dermed virker nesten øde.
Blant byregionene, er Warszawa den største, mens den minste, men samtidig den tettest befolkede (med 4.210 innbyggere pr. kvadratkilometer) er Swietochlowice i Slaksie-provinsen. Landbruksregionen med størst befolkning er Poznanski, mens Sejnenski har det minste folketallet.
Det minste distriktet eller kommunen i Polen er Gorowo Ilawedkie i Bartoszycki-regionen, mens den tettest befolkede er Piastow (4.002 innbyggere pr. kvadratkilometer) i Pruszkowski-regionen. Den tynnest befolkede er Nowe Warpno (med mindre enn 10 personer pr. kvadratkilometer) i Policki-regionen.
Helligdager
På siste torsdag før fasteperioden, står det køer av polakker utenfor kakebutikkene, og duften av nystekte donuts fyller gatene. Dette kalles ”Fat Thursday” og er en dag for ukontrollert fråtsing, en virkelig feiring for gourmandene.
Polakkene liker avkobling. Polen er nr. 2 i Europa når det gjelder antall offisielle helligdager pr. år. Vi har hele 11, mens Portugal, Malta og Slovakia hver har 12, mens Ungarn bare har 6.
I julen, som er den viktigste og mest verdsatte høytiden, sitter hele familien sammen rundt matbordet. Tradisjonen tilsier, at før middagen, som består av 12 ulike retter, skal de som er samlet bryte biter av tradisjonelle tynne vafler kalt oplatki. I påsken, på sin side, samles familien til en tradisjonell frokost der man deler egg som har blitt velsignet i kirken dagen før. Neste dag, kalt ”Wet Monday” dynker polakkene hverandre med vann (og i noen områder dasker de hverandre med bjørkegrener) som et tegn på hell og lykke.
Andre kirkehøytider feires på en mer avdempet måte. Hellige Tre Kongers dag (6. januar) markerer katolikkene ved å skrive bokstavene K+M+B med kritt på inngangsdøren, på pinsesøndag bærer de rotfrukter til kirken, og på Corpus Christi går de i prosesjon til 4 altere. Og under Feast of the Assumption står de langs veggene ved klosteret i Jasna Gora i Czestochowa for å delta i den tradisjonelle minnemessen.
Andre offisielle helligdager er for de fleste polakker en anledning til å koble av. På de tre første dagene av mai, er gatene i de fleste større byene nesten folketomme, mens desto flere oppsøker de populære turiststedene. De etterfølgende helligdagene 1. mai, Den Nasjonale Flaggdagen og Frigjøringsdagen gir de fleste muligheten til et avbrekk fra jobben.
Polakkene er også ivrige til å feire noen spesielle dager, selv om de også må jobbe; som Kvinnedagen, Barnedagen, Besteforeldrenes Dag, Gruvearbeidernes Dag, Valentine´s Day, St. Andrew´s Day.... Det har liten betydning om tradisjonen for feiringen kommer fra øst eller vest. Det som betyr noe, er at folk hygger seg, husker på de nærmeste eller gjør en god gjerning.
